Antall saker som gikk til inkasso i andre kvartal sank med 6,8 prosent, sammenliknet med tilsvarende periode i fjor. Husholdningenes økonomiske tilstand kan være på bedringens vei.

Fair Groups Dyrtidsindikator viser at norske husholdninger takler prisnivået bedre nå enn tidligere. Samtidig gjør den vedvarende høye renten og inflasjonsnivået at det fortsatt er krevende tider for husholdningene.

– Dyrtid har lenge preget husholdningene, som har vært eksponert for et høyt økonomisk trykk over tid. Det resulterte i at flere private saker gikk til inkasso. Nå ser vi endring og mer positive fremtidsutsikter, med inkassoreduksjon i andre kvartal. Likevel er nordmenns økonomiske helsetilstand på ingen måte friskmeldt. Vi mener det er behov for å trå varsomt og at husholdningene bør fokusere på å styrke robustheten, sier Christian Aandalen, administrerende direktør i Fair Group.

Dyrtiden modererer seg – spesielt drevet av billigere strøm

Fair Groups Dyrtidsindikator kartlegger graden av dyrtid for forbrukerne. Indikatoren havner i andre kvartal i området definert som et «OK»-prisnivå, en liten tilbakegang fra første kvartal, der situasjonen lå i krysningen mellom «Dyrt» og «OK». Det gjør at forventningene til bedre tider stiger.

Indikatoren baserer seg på et kvartalsgjennomsnitt av følgende variabler: Styringsrente, endring i matvarepriser, endring i strømpriser og antall inkassosaker mot privatpersoner.

Indikatorens tilbakegang i prisnivå kommer særlig av billigere strøm. I andre kvartal viste endringen i strømpris, målt i gjennomsnittlig øre/kWh mot første kvartal, en 40 prosents nedgang.

Et sammensatt utfordringsbilde

Inkassoutviklingen er en sentral indikator på den økonomiske tilstanden blant både privatpersoner og bedrifter. I andre kvartal 2024 falt antallet inkassosaker 6,8 prosent sammenlignet med samme periode i fjor.

– Inkassonedgang gir en følelse av at vi er på bedringens vei. Det er samtidig viktig å ha is i magen. Utfordringsbildet er sammensatt, og kan primært tilskrives vedvarende økte levekostnader, høyere rente og økt gjeldsbelastning. Den tøffe økonomiske påkjenningen har ført til at flere har opplevd å misligholde betalingene sine og sett saker gå til inkasso. Derfor er det viktig å ikke slippe jubelen løs for tidlig selv om man merker at det går litt bedre, sier Aandalen.

Bekymret over låneopptaket

Så langt i år har Finansklagenemda mottatt omtrent like mange klager knyttet til kredittvurdering og fraråding av låneopptak, som det rekordhøye antallet nemden mottok i løpet av hele 2023.

I Finansklagenemdas årsrapport fremkommer det at økingen i forbruksgjeld i befolkningen har ført til en stor økning av saker knyttet til opptak av forbrukslån hvor forbrukere mener finansforetaket ikke foretok en god nok kredittvurdering, og burde ha frarådet låneopptaket.

– Tilgjengeligheten på kreditt øker forbruket. Hvis gjeldsopptakten og holdningene til forbrukslån opprettholdes gjennom sommeren kan vi vente at flere får betalingsproblemer utover høsten. Gjeldsspøkelset er ikke langt unna og veien er kort tilbake til nivået hvor antallet inkassosaker øker, sier Aandalen.

Tall fra Gjeldsregisteret viser at den samlede usikrede forbruksgjelden var på hele 162,2 milliarder kroner ved utgangen av juni. Det er en økning på 4,9 prosent sammenliknet med samme periode i fjor.

Usikkert terreng: Hvor går veien videre?

Spådommene for norsk økonomi i andre halvår er blandet. Norges Bank sitter med esset i ermet husholdningene venter i spenning på. Rentekutt. Forventningen er at inflasjonen begynner å avta mot slutten av andre halvår. Likevel må Ida Wolden Bache og Co Norges se en tydelig moderasjon i inflasjonen. Da kan et kjærkomment rentekutt gi husholdningene et etterlengtet økonomisk pusterom. Tross et andre kvartal med flere lysglimt, er det stor spenning knyttet til hva som venter på andre siden av sommerferien.