Farlig norsk avfall sendes til Kina

Dagsavisen (03.03.2008): Halvparten av alt elektronikkavfall som ble samlet inn i Norge i fjor, ble deretter sendt til andre land, både i og utenfor EU, blant annet Kina.

Av Tor Sandberg (Dagsavisen)

Greenpeace er bekymret og frykter at farlige tungmetaller og kjemikalier kan komme på avveie i fattige land uten gode gjenvinningsordninger for såkalt EE-avfall.

– Vi synes det er underlig at returselskapene ikke trenger å rapportere om hvilke land utenfor EU de sender slikt avfall til, sier leder Truls Gulowsen. 35,3 tusen tonn

Dagsavisen kunne torsdag fortelle at Statens forurensningstilsyn (SFT) frykter at miljø- og helsefarlig EE-avfall fra Norge kan havne i ulike afrikanske land. Men samtidig blir altså store mengder med slikt avfall eksportert ut av Norge, viser tall fra EE-registeret, som er etablert av nettopp SFT:

  • 147.700 tonn EE-avfall ble samlet inn i Norge i 2007.

26 prosent av dette avfallet ble behandlet i EU-land.

  • 24 prosent, tilsvarende drøyt 35,3 tusen tonn, ble behandlet i land utenfor EU.

Da Dagsavisen ba SFT om en oversikt over hvilke land utenfor EU som mottar slik avfall fra Norge, ble tilsynet svar skyldig. I stedet ble det henvist til EE-registeret. Men heller ikke der fikk Dagsavisen noe svar, fordi «det er ikke rapporteringsplikt for eksport utenom EU». Ta kontakt med returselskapene var anbefalingen. – Ikke problematisk

– Vi eksporterer først og fremst til Danmark, men i fjor solgte vi også 40 tonn med harddisker til Kina, opplyser driftsleder for elektronikk Bjørn Drevvatne i Ragn-Sells AS Elektronikkretur.

Ifølge ham blir ikke disse harddiskene gjenvunnet, i stedet repareres de og tas i bruk igjen eller de blir brukt som reservedeler.

– Det er ikke noe problematisk ved dette, sett fra vårt synspunkt, sier Drevvatne.

Administrerende direktør Gunnar Murvold i RENAS AS, returselskapet for næringselektro, opplyser at selskapet eksporterte 14,1 tonn med kabler og elmotorer til Kina i fjor.

– Der blir plasten skrellet av kablene og metallet i dem gjenvunnet, forteller han.

Murvold understreker at RENAS er veldig opptatt av at denne gjenvinningen skal skje på en miljømessig god måte og at arbeiderne som utfører jobben skal ha gode forhold, også lønnsmessig. Barnearbeid blir ikke akseptert. Skjønner ikke SFT

Elretur opplyser at selskapet eksporterte 20.264 tonn med «materialer som er ferdig miljøsanert» og som «omsettes i gjenvinningsmarkedet som sekundære råstoffer» til Kina, India, Brasil, Malaysia og USA i fjor.

– All grensekryssende virksomhet som involverer EE-avfall/farlig avfall er underlagt et formelt meget strengt regime som håndheves av SFT, understreker administrerende direktør Hans Løken i en e-post til Dagsavisen.

Men også han, i likhet med Greenpeace, stiller spørsmål ved hvorfor SFT ikke etterspør detaljer om eksport til land utenfor EU.

– Hvorfor EE-registeret, og dermed SFT, ikke etterspør detaljer (...) er for oss en gåte, skriver Løken.

Fjerde aktør på markedet, Euroenvironment, hadde ingen eksport til land utenfor EU i fjor, opplyser administrerende direktør Trond Lohre.

 
Om FAIR |Personvern |Kontakt | ©2006 Fair Allocation of Infotech Resources