FAIR utfordrer de største i NorgeFAIR utfordrer nå de største norske aktørene til samarbeid gjennom partner-programmet FairRecycling. Med 80 prosent gjenbruk av alt utstyr stiller FAIR med spesialkompetanse. Andre retursystemer har langt lavere gjenbruksgrad mens det humanitære miljøsertifikatet FairRecycling sikrer en optimal energi- og ressursutnyttelse av IKT- og EE-avfall. Foto: Storebrand mottar miljørapporteringspris fra GRIP. AV GURI CHARLOTTE WIGGEN - Det er en suksesshistorie i seg selv at vi har fått med oss over 60 firmaer som nå har blitt våre samarbeidspartnere. Det er Statens Forurensningstilsyn (SFT), Storebrand, Forbrukerrådet, NHO, LO og NTNU for å nevne noen store miljøbevisste organisasjoner. Det er Terje Tjensvoll i FAIR som sier dette. Han fikk ideen med å ha faste samarbeidspartnere allerede i 2005. Tanken var å gi organisasjonen en hovedinntekt på regulær basis. Som andre frivillige organisasjoner må FAIR ha en egenfinansiering på plass for å motta statlig støtte fra Norad/ UD. Tjensvoll henvender seg nå til de største aktørene i Norge, slik at flere får benytte seg av gjenbruk ved hjelp av Fair Recycling. -Alternativet er at rike Norge kaster og forsøpler i stedet for gjenbruk i utviklingsland. Alle de som legger noe i begrepet bærekraftig utvikling kan benytte seg av dette smarte tilbudet. Vi har også en forpliktelse overfor samarbeidspartneren, vi rapporterer om resultatet. Det går på sletting av brukte PC er og den mengde som kan gjenbrukes, som i snitt hittil ligger på 80 prosent. Man kan gjøre et valg med det vi i vesten kaller utrangert utstyr; og vi vil gjerne gjøre dette tydelig, sier han. Det er en klar miljøfaktor og en humanitær faktor som er motivasjonen bak FAIRs tankegang. Storebrand, en bevisst partner. Leder for Samfunnsanvar i Storebrand, Elin Myrmel Johansen forteller at Storebrand startet samarbeidet med Fair Recycling i 2006. -Storebrand har som mål å resirkulere alt brukt IKT utstyr og vi har hatt et par samarbeidspartnere innen dette området tidligere. Grunnen til at vi byttet til FAIRs ordning er at det sikrer at vårt utstyr kommer skolebarn i fattige land til gode og at gjenvinningen er så høy som 80 prosent. Da dette samarbeidet attpåtil sikrer både den humanitære og miljømessige biten, fant vi ut at det er den aller beste returordningen, forklarer Elin Myrmel Johansen. Hun forteller videre at Storebrand gjerne vil vise vei innen SRI (Samfunnsansvarlige investeringer) og at Storebrand har mange jern i ilden under dette flagget. I 2005 startet Storebrand blant annet et samarbeid med store aktører innen mikrofiansiering for fattige i utviklingsland. - For vår del ønsker vi å bane vei for andre og skape bevissthet hos våre ansatte. Før jul fikk ansatte benytte seg av returordningen med Fair Recycling. Mange benyttet seg av dette, og til første gang å være var det meget vellykket. Vi fikk 2 pc-bur fulle av alt innen skjermer, printere og mobiltelefoner. Bonus for de ansatte var å bli kvitt sitt private utstyr under den samme ordningen, da vi uansett betaler en fast avgift for å få kvitte oss med gammelt utstyr når bedriften behøver nytt. Det gode for Storebrand som kunnskapsbedrift er at vi med et synlig samfunnsansvar motiverer og får lojale ansatte, oppsummerer Elin Myrmel Johansen. Fair jobber for FNs tusenårsmål. En viktig motivasjonsfaktor for Fair og mange andre samfunnsbevisste bedrifter og organisasjoner er å jobbe indirekte for FNs langsiktige tusenårsmål nummer 2: å sikre at alle gutter og jenter får fullføre grunnskolen. Mange ser den virkelige verdien av å sende datautstyr til skolene i fattige land fra dette perspektivet. - Dessuten imøtekommer vi det fjerde ”budet” regjeringen har satt opp under grønn stat, sier Terje Tjensvoll. Les www.gronnstat.no) som også omtaler gjenvinning og gjenbruk. Med tanke på at dette ofte transporteres halve jorda rundt, er det likevel miljøvennlig. Det å gi en PC et videre liv på 5 år er opptil 20 prosent mer energibesparende enn materialgjenvinning konkluderer FN rapporten Computers and Environment. Da kan vi trygt si at PC-gjenbruk kan betraktes som et klimatiltak, sier Tjensvoll. |