AV GURI CHARLOTTE WIGGEN

Eritrea er et interessant land å jobbe i til tross for en nesten paranoid holdning overfor nabostater, som konstant har kriget mot landet sier Vegard Munthe. Han stiftet FAIR sammen med Knut Foseide i 2002, og har bygget opp IKT- samarbeidet med Eritrea i mottakerlandet. Mottakerapparat, distribusjon, opplæring, support og oppfølging har vært og er under Munthes ansvarsområder. Jobben i Norge er relativt lettvint i forhold til alt det som skal legges på plass i mottakerlandet sier Munthe.

De første tre årene (2003-2006) ble det donert fullstendige dataklasserom til 50 skoler i Eritrea, i tillegg til at 200 lærere og 3000 studenter har fått IKT opplæring. -IKT, har en høy status og utdanningsdepartementet i Eritrea har nylig opprettet en IKT-enhet underlagt departementet, bl.a. med personal fra Universitetet i Asmara, sier Munthe.

Viktig framtidig samarbeid
Norad utvider nå samarbeidet med FAIR de kommende tre år, med cirka samme sum som de tre foregående år, med sikte på at IKT-utviklingen skal bidra til økonomisk vekst. I tillegg til å hjelpe flere skoler enn tidligere vil FAIR hjelpe 20 ungdomssentre over hele landet til å få egne IKT-ressurser, samt forsøke å gjennomføre arbeidstiltaksprosjekter for unge med IKT-kompetanse som kan selges kommersielt.

En viktig samarbeidspartner i Eritrea er Eritreas National Union of Eritrean Youth and Students (NUEYS) som innebeslutter FAIRs viktigste målgruppe, nemlig unge mennesker innen utdanningssystemet. Samarbeidet med NUEYS er viktig for FAIR, da den er den største foreningen i Eritrea.

- I NUEYS er det høyskoleutdannede mennesker innen IKT og informatikere (Computer scientists) som har en helhetlig forståelse av dette. Vårt mål er å gi IKT- tilgang for alle skoleelever i Eritrea i løpet av de kommende tre år forklarer Munthe. Dette er målsetningen, til tross for komplikasjoner underveis. Nå har brikkene falt på plass. FAIR har jobbet langsiktig for å få det til i Eritrea fordi landet i utgangspunktet er et ”problemland”. Sentralstyring (ettpartisystem) gjør styresettet til et autokrati, mer enn et demokrati. En desentralisering startet i 1993, men det strammet seg til igjen da grense-krigen med Etiopia brøt ut i 1998. Styresmaktene har en teori om at det skal bygges infrastruktur innen energi og utdanning før de bygger demokrati.

- Vi startet på null og har jobbet mye med dette. Det er fortsatt mye magi involvert IKT-bistand og mange som ikke har kompetanse gjerne vil kaste seg på. I Eritrea handler det ofte om å få med seg de riktige menneskene, de som er mest åpne. Landet stiller høye krav til mottak av bistand, og er ikke som mange andre som bare tar i mot ofte til egen vinning, som senere fører til korrupsjon. Eritrea har for eksempel nektet å godta at maten fra USAid skal være gratis, da gratis mat forkludrer den lokale produksjonen og markedene og samtidig fører til avhengighet.

Det positive er at det ikke finnes noen restriksjoner for Internett i Eritrea. Etter ett år ble det en eksplosjon av «instant messaging». Mennesker stifter bånd seg imellom over landegrensene. Dette skal man ikke undervurdere med hensyn til kommunikasjon til andre land i Afrika som for eksempel Sudan. Ungdommene lærer dette uten hjelp når de først får informasjonskanalene. Chatting på internet er selve gulroten. De bruker stort sett Yahoo massenger. Jeg tror det finnes like gode muligheter til å skape IKT kunnskap der som i Norge sier Vegard Munthe. FAIR ønsker å få med seg næringslivet fra Norge og andre land for å utnytte de nye IKT-kunnskapene hos Eritreere på en kommersiell måte.

-Vi skal bevise at det går an å lage en bærekratig modell som ikke er for kostbar, slik at flere skolebarn i Eritrea får god tilgang til datautstyr og dermed bedre framtidsmuligheter.