Bilde:

Denne lasten fant belgiske tollere i en norsk container på vei til Ghana: Slitte bildekk, gamle TV-apparater, kjøleskap med miljøfarlig KFK-gass og kompressor. ( Foto: SFT )

Norsk skrot til Afrika

(Aftenposten 23.05.2007) Flere sendinger med brukte varer og skrot fra Norge til Afrika, er stoppet i europeiske land og sendt tilbake.

AV KRISTIN NILSEN OG ROALD RAMSDAL

Da belgiske tollere ved juletider kom over en container fylt med slitte bildekk, gamle kjøleskap og utdaterte TV-apparater, forseglet de containeren og sendte den rett tilbake til Norge. Containeren var på vei til Ghana, og avsenderen var en afrikaner bosatt i Norge. Aftenposten har tidligere skrevet om afrikanere som samler brukte bildekk i Norge, sender dem til Afrika og selger dem der med fortjeneste.

- Belgierne konstaterte at innholdet var avfall etter EUs definisjoner, og reglene er at skrot ikke skal sendes til u-land, opplyser senioringeniør Britt Endre i seksjonen for produkt- og offshorekontroll i Statens forurensningstilsyn (SFT).

I det siste har tollmyndighetene i europeiske land stoppet flere norske forsendelser med på vei mot Afrika. En del er blitt sendt i retur til Norge, annet er blitt konfiskert og avfallsbehandlet i transittlandet.

Skrot her og der.
Norge har i lang tid hatt EUs regler for eksport og import av avfall i den norske avfallsforskriften. Målet er at europeiske land ikke skal eksportere sine avfallsproblemer til mindre ressurssterke land.

- Varer som vi mener fortsatt er brukbare, men ikke lenger vil beholde, kan ikke uten videre eksporteres til land utenfor Europa, advarer Endre. Hun viser til europeiske og norske regler som sier at en vare som regnes som avfall i hjemlandet også er å betrakte som avfall i andre land, selv om vi mener den kan være til nytte. I land lenger sør i Europa, med mer varetransport, er det personale med spesiell kompetanse til å vurdere slike forsendelser.

Rikes avfall
. - Mange u-land har ikke systemene som skal til for å behandle og kvitte seg med avfall. Kildesortering og gjenvinningsmuligheter for metall, plast, datautstyr og slikt er det lite av. Resultatet er at det kan hope seg opp skrotberg med søppel fra rike land, sier Endre.

- Må alt som sendes heretter være flunkende nytt?

- Nei, men man må vurdere kvaliteten og sjekke emballasjen. Produkter som er veldig slitt eller har kort levetid og vil havne på skrothaugen etter kort tid, skal ikke sendes. Heller ikke produkter som inneholder miljøfarlige stoffer, slik som gamle kjøleskap med forbudte KFK-gasser, svarer Endre. Hun er overbevist om at mange som ønsker å sende produkter og varer til u-land, gjør det fordi de ønsker å hjelpe.

- Jeg tror mange ikke tenker over at det kan føre til store problemer. Regelverket er strengt, og alle bør sette seg inn i det før de sender brukte varer ut av landet, sier hun.

Miljømareritt.
- Dette er en helt forferdelig situasjon for mange u-land. Nigeria, for eksempel, mottar hundretusenvis av datamaskiner hvert år. Mange av disse er ubrukelige og utstyret inneholder miljøgifter som kvikksølv, forteller Knut Foseide, pressekontakt i FAIR. Organisasjonen hjelper u-land ved å bidra med moderne informasjonsteknologi.

- Vi reiser sammen med utstyret og følger opp at det blir brukt i tre år. I tillegg tar vi med oss en tilsvarende mengde utstyr tilbake til Norge, sier Foseide.

 
Om FAIR |Personvern |Kontakt | ©2006 Fair Allocation of Infotech Resources